Ensomheten leter etter et sted å være
Og finner det kanskje i et ansikt som aldri
har elsket, eller i et ansikt som har lengtet
så lenge og forgjeves at ingen lenger kan
elske det. Et ansikt som suger byens ensomhet
i seg, slik en park drar til seg uvirksomt liv
og bare røper seg i spor av det som er borte
En tom benk, en utlest avis, en gjenglemt leke

Ensomheten er en gatelykt som tennes i skumringen
og bare skinner om natten når ingen ser den
For å svinne like stille om morgenen
lik en stjerne eller tanke ingen drømmer lenger
Som den bleke skyggen vi knapt får øye på
når solen forsvinner bak en sky
etterlater vi noe av oss selv på steder
der vi spaserer forbi hverandre uten å møtes

Stein Mehren - I parkene

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Sist sett

ToveTanteMamieAnniken RøilEllen E. MartolBård StøreKirsten LundEivind  VaksvikReadninggirl30Ingunn SHegeRonnyJohn LarsenMarteAnne ÅmoEli HagelundBente L.GunillaTatiana WesserlingLeseberta_23Fride LindsethMads Leonard HolvikRufsetufsaHelena ETove Obrestad WøienLinda NyrudLars Johann MiljeAnneWangHeidi BBRandiAFrode Øglænd  MalminJarmo LarsenKristinAnn Helen EalpakkaEster SMorten MüllerHarald KAstrid Terese Bjorland SkjeggerudTore HalsaAnne Berit Grønbech