Firenze var hjemsted for en av verdens mest feirede døpefonter; i mer enn sju hundre år hadde den blitt brukt til å rense og døpe unge florentinere - blant dem også Dante Alighieri.
Langdon så umiddelbart for seg bygningen som inneholdt fonten. Det var et spektakulært, åttekantet byggverk som på mange måter var mer guddommmelig enn selve Duomoen. Han lurte på om han hadde hadde lest alt han behøvde.
Kunne dette være den bygningen Ignazio refererte til?
En stripe av gyllent lys strålte nå for Langdons indre blikk, og et vidunderlig bilde materialiserte seg; to spektakulære bronseporter - lysende og glitrende i morgensolen.
Nå skjønner jeg hva Ignazio prøvde å fortelle meg!
All tvil forsvant da det øyeblikket etterpå gikk opp for ham at Ignazio Busoni var en av de svært få menneskene i Firenze som hadde hatt muligheten til å åpne de portene.
Portene er åpne for deg, Robert, men du har dårlig tid.
Langdon leverte iPhonen tilbake til den gamle damen og takket henne overstrømmende.
Han fortet seg bort til Sienna og hvisket opprømt: "Jeg vet hvilke porter Ignazio snakket om! Paradisets porter!"
Sienna så tvilende på ham. "Paradisets porter? Er ikke de i himmelen?"
"Faktisk," sa Langdn med et skjevt smil og beveget seg mot utgangen. "Hvis du vet nøyaktig hvor du skal se, så er Firenze himmelen.