Du er en partikkel.
En partikkel i mangfoldet. Intet annet menneske er du helt lik, slik ingen celle er like en annen i hver detalj. Et eller annet er alltid annerledes. Slik må du betrakte verden. Som en spennvidde av likheter. Er det ikke trøsterikt å oppfatte seg som en partikkel, når du samtidig får lov til å være unik. En partikkel i tid og rom.