Hun gikk på julefester og annendagsmiddager, lekte selskapsleker og pratet, men bare i dagdrømmene sine var hun helt og fullt til stede. Om morgenen favnet hun Olofs kropp i sengen og strøk over hans luftkontur. Snart ville han være der hos henne, ganske snart, og livet kunne begynne. Bare i ventingen var hun levende, ikke i sin egentlige tilværelse med dens ubetydelige små gjøremål.