Vil vitnesbyrd fra asylfengsler over hele Europa en dag skyggelegge deler av menneskehetens historie? Vil behandlingen de fikk der de søkte hjelp, og tilværelsen de måtte dra tilbake til, utgjøre en av vår tids mørke historier? Vil opplevelsene til mennesker på flukt føye seg inn i rekken av hendelser som for mange, der og da, i de landene der det er fred og godt og være, blir oppfattet som normalt, men mange år senere bli skrekkeksempler på ansvarsfraskrivelse og uintendert grusomhet? Vil kriminaliseringen av sårbare mennesker bli noe vi aldri kan være stolte av?