På kveldshøgda
Til slutt
går du gjennom solfallet.
Da snur du deg og ser tilbake:
Og alle milene du gikk,
alle dagene som syntes traurige og grå,
låner farge fra kveldshimmelen
og lyser
i lilla og rødt.
Men ingen kan vende om.
Du står på kveldshøgda nå. Snart
synker du i skumringens aske.