Som Ein Kom
Noko nytt skal koma
eg anar det
over skuggeblå fjell
eg høyrer det
som den fjerne lyd
i ein konkylie
som grågåsropet
under skyene
lenge før synet
fangar dei inn.
Eg veit kva som rører
ved netthinna
og legg fargane som under vatn
og breier angerens svarte duk
over hendene mine.
Erkjenningar samlar seg
som kråker til rådsmøte
på haustpløgde åkrar.
Fattig som ein kom
skal ein vende attende.