Halvor må flire der han står og strever bak rattet så musklene i overarmene hans blir ømme. Her bakser Tomar i ville sjøer på det opprørte havet, mens kaptein Nilsen står og småpludrer som om han skulle vært i teselskap hjemme på vestkanten i Oslo. Det er merkelig, samtidig som det er velsigna beroligende.