Å bekjempe rovdyr ved hjelp av forgiftet åte er en grusom metode. Å miste den beste hunden min på denne måten har ført til at jeg nærer et dypt hat mot denne formen for rovdyrbekjempelse.
Viser 5 svar.
Sikkert en veldig interessant bok du leser, nå får du deg en god gjeterhund skal du se!
Men dette her var jo grusomt, hvem i huleste er det som driver med dette, og hvilke rovdyr er det beregnet på?
Eg lurte også på kva slags rovdyr som var målet. Forfattaren er frå Skottland, og der er det vel ingen av dei 4 store rodyrartane som vi har her heime, i allefall nemner ikkje wikipedia noko om dette.
Men eg ser på same wikipedia-sida at det har vært satt i verk tiltak for å utrydde mink som har rømt frå minkfarmar. Så det spørs om det kan vere for minken at det er lagt ut giftåte.
Uff, uansett hvor små dyrene er så er det en grusom måte å utrydde de på, og så er jo problemet med alle andre dyr som kan få i seg giften, som hunden til forfatteren f.eks.
I dag lærte jeg noe nytt om pinnsvin forresten. Min datter har en avtale med en viltdyrveterinær at hun kan hjelpe å frakte syke dyr til han. Veterinæren er den eneste tror jeg på hele sørvestlandet av sitt slag, og de ville dyrene behandler han helt frivillig, flott kar??
I dag ble det funnet et sykt pinnsvin, og min datter kjørte avsted med det (1 t kjøretur). Veterinæren fortalte da at hvis man finner et pinnsvin midt på lyse dagen, så er det sykt, de er kun nattedyr, og skal ikke være ute om dagen. Dette visste ikke jeg ihvertfall.
Uansett så fikk han satt i gang behandling av det, var uttørret, og han regnet med at han skulle klare å redde det! Var ikke dette en hyggelig godnatthistorie:-)
Jau, det var det. Snill datter, og snill veterinær.
Ser forresten nå at boken din har en tysk? forfatter, og kanskje de har andre regler der?