Det var en mektig sang hentet fra stjernene, den kom natt etter natt når det var kaldt. Det sang på himmelharpen som om noen der ute i vinternatten hadde strøket med kjempebue over strengene, det sang, tusen års sorg og tilgivelse, ordløst og sørgmodig, natten lang, den ene enden av ledningene var festet til et trehus i Västerbotten, men den andre enden hang fast ute i rommet, hang i svarte, døde stjerner. Sangen kom fra rommet og var ordløs og handlet om de ordløse. Ikke glem oss, sang den, vi er som du, ikke glem oss

Godt sagt! (8) Varsle Svar

Sist sett

Anne-Stine Ruud HusevågFride LindsethBerit B LieToveIngunn SLars MæhlumMorten MüllerFrode TangenKirsten LundRisRosOgKlagingPiippokattaJarmo LarsenTove Obrestad WøienTanteMamieReadninggirl30DemeterLeseberta_23Tone HCathrine PedersenIreneleserStig TVannflaskeJoannEivind  VaksvikTorill RevheimAlice NordliAstrid Terese Bjorland SkjeggerudRonnyBjørg Marit TinholtKarin BergStine AskeMathildeTurid KjendlieChristofferBritt ElinMorten BolstadTrygve JakobsenIngunnJLailaPirelli