Barndommen, alltid ...

Barndommen, alltid
i motsatt retning av tiden
lik en bår som glir oppover en flod
for å trenge inn i det mørknende landet
der lys etter lys slukner langs breddene
En båt, med baugen som et syn
svimlende løftet opp over vannspeilet
splitter den sitt eget bilde
Og med kjølvannsstripen
langsomt lukket etter seg
som en stum, kald, unevnelig sorg
ved navnet glemsel

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Sist sett

Kirsten LundJoakimToveAud Merete RambølRuneHilde H HelsethMarenJane Foss HaugenTom-Erik FallaGeir SundetBeathe SolbergEllen E. MartolAlice NordliCecilie69Kikkan HaugenIrakkBirkaConnieHilde VrangsagenSolveigJarmo LarsenBjørg Marit TinholtKaramasov11Cecilie EllefsenAstrid Terese Bjorland SkjeggerudNorahAnniken RøilMonica CarlsengretemorJon Torger Hetland SalteKarin  JensenAnne Berit GrønbechKjell F TislevollTine VictoriaSilje HvalstadGladleserHilde Merete GjessingFredrikTine SundalHanne Kvernmo Rye