Bokelskere.no

Gi deg, Bjørn Godøy, lutrygget, sløv og gusten fiskerbonde fra Vestlandet?

Det var legene og deres samtidige som mente dette, ikke Bjørn Godøy.

Jeg syntes det så ut som en slutning forfatteren hadde trukket, men jeg er klar over at det var mange merkelige oppfatninger om mang slags folk, blant annet basert på fysisk antropologi, tidligere også.

Jeg var faktisk ikke klar over at kystkulturen ble sett på som uverdig for nasjonalfølelsen. Fiske har jo betydd betydelig mer for landet enn noen innlandsgårder. Jeg har jo vært på Bygdøy flere ganger, men ikke savnet naustene. Det burde jeg ha gjort!

Det er mange som syns at kystkulturen har vært - og blir - betraktet som mindreverdig av "styresmaktene". Aftenposten hadde for flere år tilbake en god artikkelserie om saken ("Hva skjer med den forsømte kystkulturen". Dessverre ikke åpent tilgjengelig, men kan finnes i avisens online-arkiv.

(Og siden kystkultur nå er nevnt, benytter jeg som sedvanlig anledningen til å anbefale tilfeldig forbipasserende og annet godtfolk Roy Jacobsens fantastiske De usynlige :-)

Og de har vel fått med dykk at det kjem ein oppfølger til De usynlige i haust? Tittelen er Hvitt hav.

Jeg likte "De usynlige" veldig godt, men min kystfavoritt så langt er Bojers Den siste viking.

Nu maae jeg mig snoe til den Nordlandske Torsk,
Som Fiskerne kalde monn' Skreien paa Norsk,
Han nævnes maae Nordmandens Krone,
Han kroner vor Gielde han kroner vor Skiaae
O! Sæel est du Bonde, som Torsken kand faae,
Han føeder baad' dig og din Kone.

Du Torsk maae vel kaldes vor Næring og Brug,
Du skaffer fra Bergen saa mangen Tønd' Rug,
Den stakkels Nordfarer til Føde.
Barmhiertige Fader oplade din Hand,
Velsigne os fattige Folk her i Land
Med dine Velsignelser søde!

Skuld' Torsken os feyle, hvad havde vi da,
Hvad skulle vi føre til Bergen herfra?
Da seyled' vist Jægterne tomme.
Hvad have vi andet, her bygger og boer,
End søge vor Føde med Angel og Snor
Og pløye de Bølger hin gromme?

Og skulle du HErre forkorte din Hand,
At stænge Skrei-Torsken og Fisken fra Land,
Da lagdes vi hastelig øede.
Vi har ey at lide paa Most eller Viin,
Her findes ey heller Sølv-Biergene fiin,
Os mangler Guld-Gruven den røde.

Vort Land er ey heller et Canaan sød,
Hvor Marken med Melk og med Honning omflød
Her findes ey Druer at plukke;
Ney! Fisken i Vandet, det er vores Brød,
Og miste vi hannem, da lide vi Nød,
Og jammerlig nødes at sukke.
(...)

Kanskje unødvendig å nevne det, men utdraget er fra Nordlands Trompet av Petter Dass.

Det finnes ei bok som handler om hvordan man målte skalleomkrets og trakk slutninger om nokså mange ting, og jeg husker at for eksempel sunnmøringene fikk sitt pass påskrevet. Den er skrevet av en norsk forfatter, men mer enn det vet jeg ikke, for jeg har ikke lest den selv. For å bli litt bastant: Fiskeri og fiskerbonden har så klart større samlet betydning for norsk kultur og økonomi enn hvilken som helst gård, enten den ligger i Trøndelag eller på Østlandet. Det er bare ikke så mange monumenter etter dem. Når det er sagt, så husker jeg bilder av krokete gamle kjerringer, som vel var pensjonerte fiskerbønder, som gjorde jobben mens gubben var på lofotfiske. Det finnes litteratur om fiskerbonden, som vi bokelskere er godt kjent med, og det har kommet faghistoriske bøker om temaet også.