Bokelskere.no

.. "alltid for komplisert for seg selv":
Min far var opptatt av det han kalte "å lese mellom linjene".
Den åpenlyse meningen med ethvert faktum eller ethvert dokument
virket alltid mistenkelig.
Sannheten og den dypere meningen som var usynlig for ethvert
annet øye enn hans, ble ubevisst skapt av hans ustoppelige
fantasi. Da han trodde han satte seg inn i Gamlingens skole-
planer, laget han i virkeligheten sin egen skoleberetning i
sitt eget hode. Samvittighetsfullt og kanskje også med kvaler.

En kunne kanskje vente at det bildet av skolen han hadde skapt
seg, ville vike plass for den virkeligheten min bror og jeg
fortalte om etter at vi hadde begynt på Belsen.
Men det skjedde ikke.
Slikt hender faktisk ganske sjelden: Hvis foreldrene i en ny
generasjon hadde visst hva som virkelig foregår på sønnenes
skoler, ville utdannelsens historie sett svært annerledes ut.

I alle fall lyktes vi ikke med å få far til å fatte sannheten.
Han hadde utvilsomt vanskelig for å motta informasjon.
Hjernen hans var altfor aktiv til å være en god mottaker.
Det han trodde han hadde hørt, var aldri det vi hadde sagt.
Han anstrengte seg ikke engang for å skjønne. Som de fleste
andre barn, hadde vi ikke mye å sammenligne med.
Vi trodde at all elendigheten på Belsen var noe uunngåelig
som alle skoler hadde til felles.
En slags forfengelighet fikk oss til ikke å snakke mye om det.