ritaoline siterer På vegne av venner av Kristopher Schau (side 30)
07:50, 19. mai 2015 2 har det som favoritt.
Jeg kommer på noe en kompis av meg sa en gang. Om hvor rart det er når noen som står deg nær dør. At verden ikke engang tar seg en tre sekunders pause for å markere at noe har forandret seg. Regninger må fremdeles betales. Middagen må fremdeles lages. Nyttårsaften er fremdeles nyttårsaften.
Viser 3 svar.
![[ Slettet bruker ]](/static/grafikk/fjes.gif){kind=small}
Dette er så utrolig bra sagt, jeg har opplevd denne følelsen selv, og blitt betrodd av flere som er midt oppi en sorg akkurat de samme ordene!
Må få komme med et favoritt-dikt av W.H. Auden her, dere kjenner det kanskje fra "4 bryllup og en gravferd"?
Stop all the clocks, cut off the telephone,
Prevent the dog from barking with a juicy bone,
Silence the pianos and with muffled drum
Bring out the coffin, let the mourners come.
Let aeroplanes circle moaning overhead
Scribbling on the sky the message He Is Dead,
Put crepe bows round the white necks of the public doves,
Let the traffic policemen wear black cotton gloves.
He was my North, my South, my East and West,
My working week and my Sunday rest,
My noon, my midnight, my talk, my song;
I thought that love would last for ever: I was wrong.
The stars are not wanted now: put out every one;
Pack up the moon and dismantle the sun;
Pour away the ocean and sweep up the wood.
For nothing now can ever come to any good.
Dette er et av mine favorittdikt også, det er bare helt nydelig!
Sist sett
