Bokelskere.no

De kommer med håndklær, badesko og hvite sommerhatter av samme typen som man beskytter hodene til småbarn med. Trinne, tykke, i overdådige fasonger slipper de kjoler og underkjoler, vrikker seg inn i badedraktene, setter på seg badesko, leier hverandre uti, og der, når de først har kommet seg ut på dypet hvor de kan tråkke vannet, begynner de å synge. Med lyse stemmer som bærer langt i morgenstillheten, synger de om det gode livet, man trenger ikke å kunne gresk for å skjønne at sangene bæres av det gode, eller drømmen om det gode. Vemodet som ofte er så framtredende i greske sanger, det melankolske og mytiske, slipper ikke til her. De gamle kvinnene svømmer i flokk, de plasker og synger, synger og plasker, så hjelper de hverandre opp og sitter og tørker som seler i sola.