Bokelskere.no

Lenge forholdt jeg meg rent teoretisk til problemstillingen, som er så grunnleggende at den kan brukes som satsplanke inn i en hvilken som helst sammenheng - er miljøet den betonte faktor, for eksempel, er mennesket i utgangspunktet både likt og formbart, og det gode mennesket kan skapes gjennom å gripe inn i dets omgivelser, derav min foreldregenerasjons tro på staten, undervisningssystemet og politikken, derav deres begjær etter å kaste vrak på alt som hadde vært, og derav deres nye sannhet, som ikke fantes i menneskets indre, i det enkeltstående og unike, men tvert imot i menneskets ytre, det kollektive og allmenne, kanskje aller tydeligst uttrykt av Dag Solstad, som alltid har vært sin samtids kronograf, i teksten fra 1969, hvor hans berømte utsagn "Vi vil ikke gi kaffekjelen vinger", står: bort med åndeligheten, bort med inderligheten, fram for en ny materialisme - men at den samme holdningen kunne stå bak rivningen av gamle bystrøk, byggingen av veier og parkeringsplasser, som den intellektuelle venstresiden naturligvis var motstandere av, slo dem aldri, og har kanskje ikke vært mulig å bli slått av før nå, hvor forbindelsen mellom likhetstanken og kapitalismen, velferdsstaten og liberalismen, marxismens materialisme og varesamfunnet, jo er innlysende, for den største likhetsskaperen av alle er pengene, de utjevner alle forskjeller, og er din karakter og din lodd formbare størrelser, er pengene den mest nærliggende formgiveren, og slik oppstår det fascinerende fenomen at hele masser av mennesker hevder sin egen individualitet og originalitet gjennom å handle identisk, mens de som en gang åpnet den døren,ved sin bejaelse av likhet, vektlegging av det materielle og tro på forandring, nå står og raser mot sitt eget verk, som de tror fienden skapte - men som alle enkle resonnementer er heller ikke dette helt sant, livet er ikke en matematisk størrelse, det har ingen teori, bare praksis, og om det er fristende å forstå en generasjons omkalfatring av samfunnet ut fra dens syn på forholdet mellom arv og miljø, er fristelsen litterær og består i gleden ved å spekulere, det vil si å tråkle tanken gjennom de mest ulikartede områder av menneskets virke, mer enn i gleden ved å si det sanne.