Hvis et menneske lukker øynene hardt nok og lenge nok, kan det huske nesten alt som har gjort det lykkelig. Duften av morens da det var fem, år og de flyktet fnisende inn i oppgangen fra et plutselig styrtregn. Farens kalde nesetipp mot kinnet. Den ru trøsten fra labben på et kosedyr barnet har nektet foreldrene å vaske. Lyden av bølger som rullet inn over klipper på den siste ferien deres ved havet. Applausen i et teater. Søsterens hår etterpå, da de gikk på gaten utenfor, sorgløst i vinden.