Bokelskere.no

Selve Wolfberg Arch, hvor vi rastet en times tid midt på dagen, var praktfull. Man kunne forestille seg at dinosaurer vraltet gjennom den for tusener eller millioner år siden, uendelig mye større og sterkere enn oss, deres puslete etterfølgere. Men de var borte nå. Og en gang ville også vi være borte. Alle våre oppfinnelser og triumfer, våre drømmer og kriger, vår musikk og litteratur og malerier: borte, forsvunnet, ute av minnet. Borte, alle vi har elsket. På denne urgamle jorden ville bare disse ubevegelige steinene gjenstå som vitnesbyrd om hva som hadde vært eller kunne ha vært. Ikke engang som vitnesbyrd, for det ville ikke være noen eller noe igjen til å se dem, tolke dem, forstå noe som helst av dem.