En far som har forlatt den spede røsten fra sin egen daimon og har gitt den videre til sitt lille barn, orker ingen påminnelser om det han har forsømt. Han utstår ikke idealismen som viser seg så naturlig og spontant hos barnet, den romantiske entusiasmen, rettferdighetssansen, den klarøyde skjønnheten, gleden over små ting og interessen for store spørsmål. Alt dette blir uutholdelig for en mann som har glemt daimonen sin.
Istedenfor å lære av barnet - som gir levende bevis på det usynlige som er til stede i ethvert liv - kapitulerer faren for barnet og hemmer dets vekst ned i kulturen ved å installere det i en lekeverden. Resultat: en barnedominert, farsløs kultur og mistilpassede barn som vandrer bevæpnet omkring i verden. Barn i vår kultur blir sentimentalisert på grunn av sin uskyld og forsømt på grunn av bryet de medfører - og på samme måte som vampyrene de er fascinert av, suger de blodet ut av voksenlivet.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Sist sett

somniferumEivind  VaksvikAnne-Stine Ruud HusevågMads Leonard HolvikTore HalsaTine SundalKirsten LundGretheFHilde Merete GjessingDaffy EnglundKristinCecilie69Harald KEvaPiippokattaIngunnJLinda RastenMargrethe  HaugenAstrid Terese Bjorland SkjeggerudSigrid Blytt TøsdalDagfinn JakobsenStein KippersundBerit RNicolai Alexander StyveTrygve JakobsenDemeteralpakkaBeathe SolbergAgathe MolvikHelge-Mikal HartvedtAnneWangTone SundlandTheaTrude JensenSynnøve H HoelStine SevilhaugSigrid NygaardLailaReadninggirl30Heidi