Jem var tolv. Han var vanskelig å være i hus med, uberegnelig, lunete. Matlysten hans var slik at en kunne bli redd, og han sa til meg så mange ganger at jeg skulle holde opp å plage ham, at jeg rådførte meg med Atticus: - Tror du han har bendelorm, kanskje? Atticus sa nei, Jem vokste.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Sist sett

PrunellalittymseBerit RSolveigHilde Merete GjessingTanteMamieLilleviEvaMarieBeate KristinKirsten LundAvaelmeReadninggirl30Jan Arne NygaardJarmo LarsenLars MæhlumHelena EVariosaLailaKaramasov11Monica CarlsenbrekChristofferHeidi BBNina M. Haugan FinnsonTove Obrestad WøienBjørg Marit TinholtKarin BergsiljehusmorEirik RøkkumNinaFindusGrete AastorpTore HalsaBeathe SolbergTherese HolmEgil StangelandMads Leonard HolvikG L