RELLING: Mens jeg husker det, herr Werle junior, - bruk ikke det utenlandske ord: idealer. Vi har jo det gode norske ord: løgne.
GREGERS: Mener De at de to ting er i slekt med hinannen?
RELLING: Ja, omtrent som tyfus og forråtnelsesfeber.
GREGERS: Doktor Relling, jeg gir meg ikke før jeg har reddet Hjalmar ut av Deres klør!
RELLING. Det torde bli verst for ham. Tar De livsløgnen fra et gjennemsnittsmenneske, så tar De lykken fra ham med det samme. (til Hedvig, som kommer fra dagligstuen.). Nå, lille villand-mor, nu går jeg ned og ser om fatter ennu ligger og funderer på den merkelige oppfinnelsen. (går ut gjennem gangdøren.)