Bokelskere.no

Hun hadde vært på biblioteket og lånt en bok til meg. De elendige. Victor Hugo. Forkortet utgave, sto det på omslaget, under tegninga av Cosette som liten, originaltegninga av Émile Bayard.

Jeg leste og drømte. Drømte og leste. La til og trakk fra. Visste ikke lenger sikkert hva forfatteren hadde dikta, og hva jeg hadde dikta selv.

Jeg trodde på historien. Jeg trodde bare ikke at Victor Hugo fortalte den sant.
Jeg trodde ikke på at Jean Valjean hadde stjålet brød, at det var derfor han sona. Jeg mistenkte at Victor Hugo ikke hadde tatt sjansen på at leserne ville fortsette å heie på helten om han fortalte sannheten. Som var at Jean Valjean hadde drept noen. At han var en morder. Jean Valjean var en bra mann, så den han hadde drept hadde sikkert fortjent det. Ja, sånn var det. Jean Valjean hadde drept noen som hadde gjort feil og måtte betale for det. Dette med brødstjelinga bare irriterte meg. Så jeg skreiv om historien. Jeg gjorde den bedre.

Altså: Jean Valjean var en livsfarlig drapsmann som var etterlyst i hele Frankrike. Og han var forelska i Fantine, den stakkars hora. Så forelska at han var villig til å gjøre hva som helst for henne.