Just as language makes some ways of saying and doing possible, it makes other ways of saying and doing difficult and sometimes even impossible.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Viser 6 svar.

Spennende, dette passer rett inn i noe jeg skriver om. Kan du forklare litt nærmere?

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Ja, det er veldig interessant. Dette sitatet forstod jeg slik at han ser på språk som betydningsfullt for utdanning. Dette fordi språk i stor grad påvirker hva som kan bli sagt og gjort, og ikke minst hva som ikke kan bli sagt og gjort. Han snakker litt om hvordan språk kan videreføre og reprodusere sosiale forskjeller blant annet.

Slik jeg forstår det argumenterer Biesta for en annen måte å se på læring og utdanning. Ved å se bort fra det tradisjonelle perspektivet på læring hvor læreren sees på som en som "forløser" kunnskap hos eleven, ser han heller på læring som en respons på noe som utfordrer eller forstyrrer oss. Ved innta dette perspektivet tar man også høyde for den lærendes individualitet, subjektivitet og personlighet.

Jeg ble litt nysgjerrig på hva du skriver om:-)

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Språk er grunnleggende for utdanning; og hvis man tar utgangspunkt i at språket som blir brukt i skolen/utdanningsinstitusjonene i utgangspunktet "tilhører" makthaverne og de øvre sosiale klassene i et gitt samfunn, så vil språket ubønnhørlig være en av faktorene som er med på å videreføre og reprodusere sosiale forskjeller. Barn av akademikere får mye av språket som blir brukt i akademia "inn gjennom morsmelken", og dermed kan det være lettere for disse barna å tilegne seg kunnskap gjennom å lese og produsere egne akademiske tekster. Men det blir en digresjon..

Jeg skriver om kroppsforankret læring, og grunnen til at jeg festet med ved sitatet var at jeg fikk en fornemmelse på at man kan tolke Biesta som at man er kontrollert av den dominerende diskursen av enhver gitt sosial kontekst. Dette medfører at man må bevege seg innenfor rammene av det som er definert og gitt for å bli akseptert og integrert. Etienne Wenger snakker om deltagelse i 'communities of practice'; han fremhever at deltagelse krever gjensidig gjenkjennelse og engesjement, og at denne gjenkjennelsen i størst grad skjer gjennom kroppsspråket, og dermed i stor grad kan handle om en ubevisst prosess.

Herved tenker jeg at den dominerende diskursen muliggjør videreføring og reproduksjon, men hindrer endring. At språket hindrer "oss" i å møte de som er "annerledes" - dvs forskjellige fra oss - rett og slett fordi vi ikke gjenkjenner dem. Noen ganger fordi engasjementet ikke er stort nok, eller i utdanningssammenheng fordi ressursene ikke strekker til fordi det er altfor mange av "de andre"... spinnespinnespinne...

Jeg ser du har endel pedagogisk litteratur; hva studerer du?

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Ja, Biesta henviser blant annet til Foucault når det gjelder diskurs. Jeg bruker også Wenger i min oppgave, men jeg har ikke vektlagt dette med kroppsspråk. Jeg har funnet hans begreper om identitet og praksisfellesskaper sentrale for det jeg jobber med. Jeg studerer også pedagogikk:-)

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Det må kanskje sies at jeg ikke har dette med kroppspråk fra Wenger, men fra Helle Rønholt sitt bidrag til boken 'Learning Bodies': 'The Body as Narrator', hvor hun henviser til Wenger.

Hva skriver du om?

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Ok. Da skjønner jeg bedre hva du mener. Jeg er i planleggingsfasen av masterprosjektet mitt, og lurer på å bruke Wenger i teori-biten.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sist sett

PiippokattaAnneWangCecilie EllefsenritaolineLena Risvik PaulsenRisRosOgKlagingIngunn SEivind  VaksvikRufsetufsaTorill RevheimHarald KVegardKirsten LundSigrid Blytt TøsdalSynnøve H HoelLene AndresenMorten JensenJarmo LarsenAnne Helene MoeSolveigLilleviKjerstiReidun SvensliMathiasMarenIngunn ØvrebøJulie StensethVibekeKari FredriksenTore HalsaAnne-Stine Ruud HusevågDemeterToveBertyAkima MontgomeryFrode Øglænd  MalminAud Merete RambølSol SkipnesJoakimEli Hagelund