På kabbalismens tre, som først ble beskrevet i Spania på 1200-tallet, tenker man seg at de greinene om vokser nedover, er betingelser for sjelens liv, som blir stadig tydeligere og mer synlig etter hvert som det kommer nedover. Jo lavere det kommer, desto vanskeligere har vi for å gripe meningen i det, ifølge Charles Ponce, som står bak en av de siste psykologiske tolkningene av Kabbala. Som han sier, er ikke de høyeste områdene og symbolene så okkulte som de timelige: "føttene er og blir et mysterium". Det er lett å se de etiske implikasjonene av dette "opp-ned" bildet: Et menneskes befatning med verden er et tegn på åndens nedstigning. Dyd består i å vise respekt for det lave, gjennom for eksempel ydmykhet, veldedighet, undervisning og gjennom ikke å være "høy på pæra".
Sist sett
