Bokelskere.no

Plotin (205-270 e. Kr), den største senere platonikeren, forklarer at vi selv har valgt den kroppen, de foreldrene, det stedet og de omstendighetene som passet til sjelen, og som ifølge myten hører til dens nødvendighet. Dette medfører at omstendighetene, også kroppen min og mine foreldre, som jeg kanskje forbanner, er valgt av min egen sjel - og dette forstår jeg ikke fordi jeg har glemt det.
For at vi ikke skal glemme forteller Platon oss myten, og helt til slutt sier han at ved å ta vare på myten kan vi bedre ta vare på oss selv slik at det går oss godt. Myten har med andre ord en forløsende psykologisk virkning, og en psykologi som tar utgangspunkt i den, kan inspirere til et liv som bygger på den.
Myten har også praktiske følger. Den mest praktiske er å gå inn for de tankene som myten impliserer når du betrakter din egen livshistorie - tanker om kall, om sjel, om daimon, om skjebne, om nødvendighet, som alle sammen skal utforskes i løpet av de følgende sidene. Og myten impliserer at vi må være svært oppmerksomme med tanke på barndommen for å få tidlige glimt av daimonen i aksjon, for å få tak i det den vil frem til og ikke stenge veien for den. Flere praktiske følger viser seg raskt: a) anerkjenn kallet som et primært faktum i menneskelivet, b) juster livet deretter, c) finn den felles meningen som gjør at du ser at tilfeldighetene - inkludert hjertesorgen og de naturlige slagene som livet gir - inngår i bildets mønster, er nødvendige for det og er med på å gjøre det fullstendig.