Fra begynnelsen av må vi gjøre det klart at innenfor hovedparadigmet for dagens forståelse av et menneskeliv - samspillet mellom gener og miljø - er det noe helt essensielt som går tapt: det egenartede som du opplever som deg selv. Ved å godta tanken om at jeg er et produkt av en subtil avveining mellom arvelige og sosiale krefter, reduserer jeg meg selv til et resultat. Jo mer livet mitt forklares gjennom noe som allerede lå i kromosomene mine, gjennom hva foreldrene mine gjorde og ikke gjorde, og gjennom mine tidlige barneår som for lengst er tilbakelagt, jo mer er historien min en offerhistorie.