Ganske rolig så den mørke stenmuren på meg, dunkel og lukket, dypt nedsunket i sine drømmer. Og ingen steder en port, ingen steder en spissbue, bare mørk, stille mur uten hull. Smilende gikk jeg videre og nikket vennlig til muren. " Sov godt mur, jeg skal ikke vekke deg. Den tid kommer nok da man river deg ned eller overklistrer deg med markskrikerske plakater, men ennå er du der, ennå er du vakker og stille, og jeg er glad i deg." "
Viser 3 svar.
![[ Slettet bruker ]](/static/grafikk/fjes.gif){kind=small}
Gir ny mening til "å snakke til veggen".
For en fantastisk flott beskrivelse av en observasjon!
Ja, Steinar , det slo meg også. Alt et ensomt menneske kan dvele ved nattestid!
Sist sett
