" Jeg trenger ikke ta med denne tv-en dersom du umiddelbart betaler det du ennå skylder. Kan du det?"
Nei, det kunne han ikke. Diger var reint ut sagt konkurs, mora hans trenger ikke engang å inspisere lommene hans på jakt etter mynter før hun slengte buksene hans i vaskemaskinen. Det var ikke snakk om at brødrene eller mora hans skulle låne ham beløpet han var nødt til å hoste opp, ikke så mye fordi de fryktet aldri å se pengene igjen, enda det også kunne ha vært en grunn, men fordi alle sammen sto på bar bakke. Bestemors pensjon var allerede avlevert i sin helhet til diverse bryggerier."