Hjertet som slår altfor hardt og tungt, utenpå huden. Lungene som svir, krampene i brystet og så denne enorme trøttheten jeg bærer på ryggen, det er hjernerystelsen. Den venstre trommehinnen som plutselig begynner å vibrere. Det er bare kjøttet som er løst, livet som dirrer. Når vi dør, forsvinner alt dette ubehaget ved å være til. Det er ubehagelig å tenke på. Noen dager våkner jeg uten å kunne røre meg. Noen dager våkner jeg og jeg er slim og blod.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Sist sett

Vanja SolemdalTatiana WesserlingBård StøreKirsten LundSol SkipnesOleLailaHeidi HoltanTove Obrestad WøienMarteFrode TangenTone NorenbergTanteMamieellinoronilleJohn LarsenMarit HåverstadTorBeathe SolbergJarmo LarsenInger-LiseTine SundalEivind  VaksvikHanne Cathrine AasMarte NilsenAnne-Stine Ruud HusevågEli HagelundVariosaAlice NordliHilde H HelsethÅsmund ÅdnøyHarald KBente NogvaMathiasTorill RevheimKaramasov11BenteHilde Merete GjessingJulie StensethAnniken RøilPrunella