Hjertet som slår altfor hardt og tungt, utenpå huden. Lungene som svir, krampene i brystet og så denne enorme trøttheten jeg bærer på ryggen, det er hjernerystelsen. Den venstre trommehinnen som plutselig begynner å vibrere. Det er bare kjøttet som er løst, livet som dirrer. Når vi dør, forsvinner alt dette ubehaget ved å være til. Det er ubehagelig å tenke på. Noen dager våkner jeg uten å kunne røre meg. Noen dager våkner jeg og jeg er slim og blod.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Sist sett

Anniken RøilFriskusenAliceInsaneMetteellinoronillePernille GrimelandGro Anita MyrvangEster STonjePirellisveinKikkan HaugenIngeborgMarit MogstadHanne Kvernmo RyeKaramasov11HeidiMarenConnieFarfalleHilde H HelsethCarine OlsrødRufsetufsaJohn LarsenGrete AastorpHelena ELinnKirsten LundNorahMarieVegardsomniferumMarit HåverstadAnne Berit GrønbechAnn ChristinAlice NordliToveTorKjell PEli Hagelund