Hvor altsammen er forunderlig! Jeg er stanset allevegne og jeg er dog den samme i kraft, i liv! De samme muligheter er mig åpne som før, jeg kunde gjøre de samme gjærninger; hvorfor er jeg da stanset og hvorfor er med en gang alle muligheter blit mig umulige? Er jeg selv skyld i det? Jeg vet ikke hvorved. Jeg har alle mine sanser, jeg har ingen skadelige vaner, jeg ligger ikke under for en eneste last, jeg styrter mig heller ikke blindt ind i fare. Jeg tænker som før, føler som før, er herre over mine bevægelser som før, ja og jeg værdsetter mennesker som før.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Sist sett

Ina Elisabeth Bøgh VigrePiippokattaTove Obrestad WøienKirsten LundTralteSissel ElisabethKari FredriksenTheaNorahHelena ETrygve JakobsenDemeterIngunnHarald KAmanda AMarianne MStig TTherese HolmDaffy EnglundVidar RingstrømritaolineAnne-Stine Ruud HusevågRufsetufsaWencheMorten MüllerMads Leonard HolvikAndreas BurøsomniferumHanne Kvernmo RyeDagfinn JakobsenSynnøve H HoelTor-Arne JensenCarine OlsrødEli HagelundBjørg L.LailaEgil StangelandBertyAgnete M. HafskjoldSilje-Vera Wiik Vale