Jeg er full av selvtillit når jeg setter i gang, men ved slutten av en skrivekveld blir jeg sittende og undre på om andre forfattere føler som meg – at for hver bokstav, hvert ord, hver frase, for hver setning og hvert avsnitt graver jeg et fotfeste, griper en stein, er en dåre i en fjellvegg, alene og dårlig utstyrt, og et katastrofalt fall er mer sannsynlig enn at jeg skal bestige toppen. Hvorfor begynte jeg å klatre? Hvor er jeg nå? Hvem bryr seg filla om jeg kommer helt til topps?