Jeg er full av selvtillit når jeg setter i gang, men ved slutten av en skrivekveld blir jeg sittende og undre på om andre forfattere føler som meg – at for hver bokstav, hvert ord, hver frase, for hver setning og hvert avsnitt graver jeg et fotfeste, griper en stein, er en dåre i en fjellvegg, alene og dårlig utstyrt, og et katastrofalt fall er mer sannsynlig enn at jeg skal bestige toppen. Hvorfor begynte jeg å klatre? Hvor er jeg nå? Hvem bryr seg filla om jeg kommer helt til topps?

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sist sett

TanteMamieEllen E. MartolKaren PatriciaCathrine PedersenTine SundalHilde Merete GjessingGunillaBjørg RistvedtKirsten LundPiippokattaDemeterLinda RastenHilde MjelvaelmePrunellaOleAnne Berit GrønbechHilde H HelsethDolly DuckToveTone Maria JonassenElisabeth SveeMonica CarlsenMartine GulbrandsenLailaÅsmund ÅdnøysiljehusmorAmanda AHeidi BBCamillaVannflaskeMarianne  SkageHeidi Nicoline ErtnæsBjørg L.Synnøve H HoelIreneleserMarianneIngeborg GEli HagelundJulie Stenseth