Både hæren og Taliban sto sterkt. Av og til var veisperringene deres mindre enn en kilometer fra hverandre på de samme hovedveiene. De stoppet oss, men virket uvitende om hverandres tilstedeværelse. Det var utrolig. Ingen forsto hvorfor vi ikke ble beskyttet. Folk sa det var som to sider av samme mynt. Far sa at vi vanlige folk var som skallrester mellom to møllesteiner. Men han var likevel ikke redd. Han sa at vi fortsatt burde ytre vår mening.