Denne avdelingen kaltes mellom de innvidde for Slummen, og var tilholdssted for de ganske unge jobbere som gikk med lakksko om formiddagen og var grepet på fersk gjerning i å drikke rødvin til hummer. Om hele etablissementet var preget av de nye rike i disse fornedrelsens dager, så var Slummen behersket av de aller nyeste rike, de som måtte leve opp til sin rikdom hvert eneste øyeblikk for å få bevis; og enda trodde de ikke virkelig på den, men måtte ustanselig søke bekreftelse i et generøst champagneforbruk og en uopphørlig fornyelse av selve de sedler som ga det fiktive bevis for varigere verdier.