Først når man er blitt seig og vanntett av alderdom og mett og forherdet av nytelse går man til ungdommen og sier: Forsak! Og det unge menneske smatter på det og tenker over det og erkjennner at det er riktig efter skriften. Og det unge menneske forsaker allikevel ikke, men synder keiserlig i førti år. Så er naturens gang! Men når førti år er omme og den unge mann selv er blitt en olding, da sadler også han sin hvite, hvite merr og rir avsted med korsfanen høyt i sin benete hånd og trompetstøter til verdens andakt ynglingens forsakelse.
Sist sett
