Det sies at lykken kommer én gang innen rekkevidde, at den må gripes mens den er der. Etterpå er det for sent. Hun er reist til et annet land og kommer aldri tilbake. Det er bare de har mistet hukommelsen, som ikke angrer på noe. Jeg har tenkt på denne scenen en million ganger. Jeg var en kronidiot. En feiging. Jeg holdt ikke mål. Jeg tilhørte den kategorien som ble igjen i havnen og så skipene legge ut. det trengs mot til å reise sin vei.
