Han mente at manglende utdanning var roten til alle Pakistans problemer, og som tillot at dårlige administratorer ble gjenvalgt. Han mente at skolegang burde være tilgjengelig for alle - fattig og rik, gutter og jenter. Utdanning hadde vært en stor gave. Han tenkte at ingenting var viktigere enn kunnskap. Fars drømmeskole skulle ha pulter og et bibliotek, datamaskiner, fine læreplansjer på veggene og fremfor alt toaletter.