I 1826 så både Rikshospitalet og landets første legetidsskrift dagens lys. Begge nyvinningene hjalp på den frynsete selvtilliten mange leger slet med. Etableringen av Rikshospitalet innebar at legestudentene fikk en mer praktisk rettet utdannelse. Det hjalp noe, men fortsatt var legestudiet det minst prestisjefylte faget på universitetet. De fleste artianere foretrakk jus, teologi eller filosofi. Lave søkertall førte til lave opptakskrav. Legestudentenes omdømme som de smarteste av de smarte er faktisk et relativt nytt fenomen. Målt etter artiumskarakterer sorterte de blant de svakeste på universitetet helt frem til den andre verdenskrig.
Sist sett
