Som en velfødd brennende martyr eller en selvfortærende misantrop sørger hvalen, når den først er antent, for sitt eget brensel fra sin egen kropp. Gid den hadde fortært sin egen røyk! for røyken er forferdelig å puste inn, og puste den inn er man pent nødt til, og ikke bare det, men man må leve i den så lenge det varer. Den har en ubeskrivelig, vill, hinduistisk eim ved seg, av det slaget som henger igjen i nærheten av likbålene. Den lukter som venstre siden på dommens dag, og er et vitnesbyrd om helvete.