Hvorfor var han trist? Kanskje fordi han så moren døde. Fordi verden tok seg så skuffende ut straks man forstod hvor tynt dens stoff var, hvor gorvmasket illusjonen og hvor amatørmessig sammensydd baksiden var. Fordi det bare var hemmelighold og glemsel som gjor det utholdelig. Fordi man ikke holdt det ut uten søvnen, som rev en ut av virkeligheten hver dag. Ikke å kunne se bort var tristhet. Å være våken var tristhet. Å erkjenne, stakkars Bartels, var fortvilelse. Hvorfor Bartels? Fordi tiden stadig gikk.