Bokelskere.no

han mener vel, "Livet for enkelte"?

En rimelig innvending, men dersom man aksepterer Wikipedia's presentasjon (se nedenfor) av Martinus, nøler jeg med å tilrettevise ham mht. valg av begreper og formuleringer.

Den utløsende bakgrunn for Martinus forfatterskap var opplevelsen av en dyptgående bevissthetsendring, som fant sted i mars måned 1921. Etter anvisning i en lånt bok forsøkte Martinus å meditere over begrepet Gud. I meditasjonen, hvor han var ved full bevissthet, så han et kraftig lys i form av et kristuslignende vesen. Martinus opplevde seg å hvile i allkjærlighetens opphav, i den guddommelige fullkommenhet.

Denne opplevelsen etterlot ham med en helt ny og enestående bevissthet - en slags kosmisk klarsyn, som uhindret lot ham gjennomskue alle livets og tilværelsens store mysterier, herunder gåten om selve livets natur. Han adopterte senere navnet kosmisk bevissthet som uttrykk for denne tilstand og hevdet forøvrig, at alle jordens mennesker før eller siden ville komme i besittelse av denne bevissthet.

Det var nok rimeligheten jeg famlet etter ja, om det ellers
forekom et lite glimt i øyekroken.
Slik sitatet sto, må vel 'den enkelte' innebære en drastisk
generalisering til 'hver enkelt', hver eneste person -
og da en diskutabel innskrenkning av mulig mening og formål
for en hel menneskehet -
en setning som vil virke autoritært dogmatisk, og sortere seg
til det reduksjonistiske, eller dogmatisk subjektive som blir
en underlig retorisk konstruksjon, etter min enkle oppfatning..

selv 'dyptgående bevissthetsendring' får fort et legitimasjons-
problem, gjennom sin 'åpenbare' subjektivitet, i møte med vår
mer metodiske granskning.. Er alle endringer forbedringer?

..ikke noen helt beskjeden pretensjon dette 'totale klarsynet'
heller vel.. "som uhindret lot ham gjennomskue alle livets
og tilværelsens store mysterier"?
Kan det bli stort mer ego-autoritært, rimeligvis?