Disse stemmene, disse få, stille ordene, disse skrittene i skyttergraven bak meg, river meg plutselig løs fra dødsangsten som holdt på å overvelde meg. De er sterkere enn mitt liv, disse stemmene, de er sterkere enn moderlighet og angst, de er det sterkeste og mest skjermende som overhodet finnes: Det er mine kameraters stemmer.