Fronten er et bur hvor man sitter nervøst og venter på det som skal skje. Vi ligger under gitter av susende granater og lever i spent uvisshet. Over hodene på oss svever skjebnen. Når det kommer et prosjektil, kan jeg dukke meg, det er det hele. Hvor det rammer, kan jeg hverken vite bestemt, eller øve noen innflytelse på.