Jeg kjente at han var tung av tretthet og mismot, men jeg holdt årvåkent øye med ham, for jeg var redd det minste vindpust over esplanaden skulle blåse henne vekk og la meg sitte alene igjen med spørsmålene mine.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sist sett

Readninggirl30MarenReidun SvensliTrineIvar SandFrode TangenSigrid Blytt TøsdalLailaLars Johann MiljeInger-LiseKirsten LundMorten MüllerJulie StensethLars MæhlumBjørg L.Catrine Olsen ArnesenStine SevilhaugAneStine AskeKristine LouiseMona Aarebrotmay britt FagertveitPiippokattaHeidiAnn-ElinBerit RLinnAEritaolineAnette STonje-Elisabeth StørkersenTine VictoriaAnneWangSolSynnøve H HoelThomas Røst StenerudTone Maria JonassenTine SundalVannflaskeCamillaCathrine Pedersen