Jeg kjente at han var tung av tretthet og mismot, men jeg holdt årvåkent øye med ham, for jeg var redd det minste vindpust over esplanaden skulle blåse henne vekk og la meg sitte alene igjen med spørsmålene mine.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sist sett

AneEllen E. MartolEivind  VaksvikAlice NordliOda Marie HToveBjørg L.Helena EGrete AastorpJarmo LarsenMonica  SkybakmoenPilarisKjerstiTine SundalNora FjelliLinda NyrudKjell F TislevollKaren RamsvikPiippokattaChristofferSynnøve H HoelKirsten LundLailaIreneleserCamillaLilleviVannflaskeTrine Lise NormannHeidiIna Elisabeth Bøgh VigreMarit HåverstadBeathe SolbergLeseaasemgeGro-Anita RoenLeseberta_23Bjørg Marit TinholtStig TJulie StensethMaikenBerty