Bokelskere.no

Den gamle mannen hadde en pen mørk dress og en svart lue som var skjøvet tilbake på det kritthvite håret ; han var rød i ansiktet og øynene var blå og fulle av tårer. Det oste gin av ham. Det var som ginen sivet ut av huden hans istedet for svette, og en kunne innbille seg at de tårene som trillet fra øynene hans, var ren gin. Men selv om han var noe beruset, led han også under en sorg som var ekte og uutholdelig. På sin barnslige måte skjønte Winston at det nettopp hadde hendt noe forferdelig , noe som aldri kunne tilgis og som det aldri kunne rettes på. Det forekom ham også at han visste hva det var. Det var blitt drept en eller annen som den gamle mannen elsket, et barnebarn kanskje.