Hos pinsevennene derimot var lukta av tro mye mer sanselig. Eimen av svette nylonskjorter og stram ånde. Tre timer uten vått og tørt, med stadig tungetale og hallelujarop, stilte store krav til både deodorant og munnvann. Det siste faren pleide å gjøre før han dro på møtene var derfor å henge av dressjakka på en stol og så sprute små skvetter fra Aqua Velva-flaska utover tweedstoffet både foran og bak. Minst to ganger i uka fikk møtejakkene denne behandlingen, og etter et par vintersesonger pleide de å lukte så merkelig at moren skar dem opp til vaskekluter.
Viser 4 svar.
Levi Henriksen kan virkelig få sagt det. Så levende fortalt at jeg kunne kjenne lukta og stemningen.
Jeg har kost meg med denne essaysamlingen hvor han forteller smått og stort fra sitt liv, og har stor sans både for hans melankoli og humor. Han får fram veldige tydelige bilder hos meg som leser. Og som du sier, man kan kjenne både lukta og stemningen. Anbefaler denne boka!
Jeg har lagt den til på ønskelista :)
Jeg også.
For en filatelist-hustru må postkort fra utkanten være midt i blinken :-)