Bokelskere.no

Uansett - Finn var ikke aleine på rommet sitt, han hadde damebesøk, det må ha vært Merete, dama hans på den tida, han var vel søtten eler atten og han huska ikke om de akkurat hadde liggi sammen eller om de skulle til å gjøre det, men poenget var i hvert fall de stundene der, de var intime og hemmelige, uansett hva de gjorde og ikke gjorde, og hun hadde ikke noe med å komme sånn og banke på. Men hun banka på. Sto i døra da han åpna og vifta lissom triumferende med de to eplene og sa at nå skulle de grille epler. Grille epler? sa Finn og gikk mot døra for å lure henne vekk fra karmen og låse henne ute. Ja, sa hun da, grilla epler er det beste du veit. Det var akkurat som hun skjønte planen til Finn, for hun tok et skritt på innsida av døra og prøvde å gi det ene eplet til han. Det er ikke det beste jeg veit, sa Finn og prøvde å le det vekk, og han kasta et kjapt blikk på hun som var på besøk, det var Merte, han huska det nå, det var Merete, men hun holdt blikket nedslått, og det holdt han med henne i. Grilla epler var det beste du visste da du var liten, sa mora til Finn og da blei Finn irritert. Han sa: Du skal alltid snakke om da jeg var liten. Drit i da jeg var liten, jeg er ikke liten nå, sa Finn og dessuten trur jeg du finner på masse. Ting som ikke skjedde, sa han, og da slapp hun lissom henda ned mot gølvet, som om de var tau som ikke hadde noe med kroppen å gjøre, og så sto hun sånn med ett eple i enden av hver taustump og tårer på kinna og sa at for henne kom Finn altid til å være liten, uansett hvor svær han blei.