Hvorledes skal en så maktesløs skapning som mennesket kunne bevare sine lengsler og drømmer ubesudlet i en så fremmed og umenneskelig verden? Det er et uutgrunnelig mysterium at naturen, som er allmektig, men blind, under sin evige styrtflukt gjennom rommets avgrunner til sist har født et barn som visselig fortsatt er underkastet dets makt, men som er utrusted med evnen til å se, med kunnskap om godt og ondt, med mulighet til å vurdere all sin tanketomme mors verk. Til tross for døden - foreldremaktens merke og segl - er mennesket likevel under sine korte år fritt til å granske, kritisere, vite og i sin fantasi skape. I den verden det er fortrolig med tilhører denne frihet mennesket alene; og heri ligger dets overlegenhet overfor de uimotståelige krefter som behersker dets ytre liv.