Se på meg nå! Så du det? Se nå, mamma! Jeg ser at det lille barnet alle synes er så sjarmerende når det ler og gjøre ablegøyer, i virkeligheten er engestlig. Barnets sprett over lyngheiene, de skjeve rundkastene og kollbøttene som ender i en pytt, er alt sammen et forsøk på å hente mamma ut av det som stenger henne inne. Det som stjeler min mamma, kommer plutselig og uten forvarsel, som om noen lukker en dør foran øynene hennes. Eller nei. Foran hjertet, det samme hjertet som jeg vet nå har båret på denne tunge hemmeligheten. Som liten må jeg ha fornemmet noe jeg ikke forsto, noe som gjorde meg urolig og rastløs, en engstelse jeg kapslet inn ved alltid å finne på noe, være på farta, på vei mot noe. Og vekk fra noe. Vekk fra øyværet, fra hennes innestengte sorg.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Sist sett

anniken sandvikLailaJørgen NIngunn SMads Leonard HolvikPiippokattaEgil StangelandOleHilde Merete GjessingBerit RRufsetufsaKirsten LundAnette STurid KjendlieJulie StensethÅsmund ÅdnøyVanja SolemdalAvaAgathe MolvikDagfinn JakobsenEmil ChristiansenStig TAkima MontgomeryAstrid Terese Bjorland SkjeggerudElisabeth SveeDemeterTerje MathisenFindussiljehusmorNorahEileen BørresenTanteMamieTine SundalJan-Olav Selforsmay britt FagertveitAlexandra Maria Gressum-KemppiRuneLisbeth Marie UvaagBjørg L.Kristin_