Hietanen følte seg brydd over denne bekymringen for hans udødelige sjel. Han selv hadde ikke gjort seg overdrevne bekymringer for den. På en slags dunkel måte hadde han tenkt som så at når staten nå en gang har slept en hit ut, så sørger den vel også for at det blir sett litt gjennom fingrene med en fallen soldat, og ikke regner så nøye når det gjelder syndene hans. Staten holder seg jo med prester som tar seg av sakene når det gjelder Vårherre.