For ingen betyr jorden så meget som for soldaten. Når han presser seg mot den, lenge, heftig, når han i ildens dødsangst graver ansiktet og lemmene dypt ned i den, da er den hans eneste venn, hans bror, hans mor, han stønner sin redsel og sine skrik ned i dens taushet og dens indre ro, den tar imot han, slipper han igjen tilbake til ti nye sekunder på liv og død, griper han så igjen, mange ganger for alltid.